laurdag 25. juli 2009

Eg elskar å ha rett

Under ein episode av Kalde føtter fekk eg ein akutt trang til ommøblering. Eg har eigentleg ikkje vore nøgd med møbleringa av leiligheita vår, sjølv om me har hatt det som det var i over eit år no. Problemet er skråtak, mørkt hjørne og ein alt for kort stålampe.

Ommøbleringslyst er ofte noko som kjem i samanheng med storreingjering - for å vaske under alle møblane må dei flyttast, og når dei allereie er flytta er det like greit å ha dei sånn. Rommet eg budde på dei tre åra før Helge og eg flytta saman var ikkje så veldig ommøbleringsvennleg, så der lot eg trangen gå utover rommet til Helge (som heller ikkje var så veldig ommøbleringsvennleg).
Men i dag tok eg altså målebåndet fram og fant ut at det faktisk var plass til alle tre bokhyllene på kortveggen. Noko Helge var svært skeptisk til og under heile ommøbleringsseansen var han overbevist om at dei ikkje veldig solide bokhyllene våre kom til å kollapse under vekta av skulebøker og flytting og at alt me eig kom til å bli øydelagt. Og at det i tillegg ikkje var plass til alle tre bokhyllene på den veggen. Medan eg var fullstendig overbevist om at dette kom til å gå så fint atte. Og eg hadde rett! Og det er det som er så fantastisk - å ha rett i småargument som dette.

Resten av møblane og oppryddinga skal takast i morgon, sidan me diverre fekk med to "VI"-diskar og ingen "IV"-disk i sesong ein av Rome. For no er det tid for lesing av Harry Potter og sniffing av handledd (parfyme kan raskt bli ein dyr hobby).

torsdag 16. juli 2009

Tyskland II

Da var en herlig tur over!

Obergrombach er en bitteliten landsby som ligger ca. 3 mil fra den franske grensen, øst for Karlsruhe og en del sør for Frankfurt am Main. Byen er bygg et rundt en adelsborg fra den tidlige middelalder (rundt 1100), og er i all hovedsak katolsk.
Byen har rundt 500 innbyggere (dog sitér meg ikke på det), og ligger under hva noen vil kalle herlige vinmarker.

For den lokalkjente kan jeg røpe såpass at Obergrombach ligger under kommunen Bruchsal, som også nylig hadde Oberburgermeister-valg (siden ingen av kandidatene fikk over 50.01 % av stemmene, blir det gjenvalg den 26. juli). Bilde av Obergrombach, sett fra vinmarkene ved Michaelberg følger:


Turens innhold gikk ikke bare ut på det lokalgeografiske, men også det musiske! Få dager etter ankomst startet den lokale musikkfestivalen opp. Den ble avholdt i det svært så rustikke festlokalet (en låve som tidligere ble brukt til korntresking).

Mange lokale korps gjorde sin entré med stor suksess, da korpskulturen i disse deler av Tyskland er helt annerledes enn det vi ser her i Norge: Høy danse-på-bordene-og-synge-med-faktor, og mindre fokus på løp og intonasjon.


Dette gjorde stemningen ved konsertene helt spesiell, og spesielt når man bare trengte å strekke ut armen for å få det man ville av mat og drikke. Vi spilte det repertoiret vi har jobbet oss til i løpet av året, og de tyske korpsene spilte slagere og tyrolermarsjer m/jodling.

Annet enn musikken var vi også på besøk i ganske mange nærliggende byer: Speyer, Karlsruhe, Bruchsal, Frankfurt og så videre. Av interessante emner kan vi nevne spilledåsemuseet i slottet i Bruchsal, med sin svære samling mekaniske musikkinstrumenter fra 1700 til i dag:


Merk at dette monsteret også representerer alle de avbildede instrumentene i sitt enorme lydomfang.


Takk for turen til alle som var med på dette, og spesielt takk til dem som var så snille å åpne dørene for oss: Vi bodde helt og holdent hos vertsfamilier da det ikke er populasjonsmessig dekning for noe Hilton-hotell i Obergrombach.

Og nå er det skikkelig godt å snakke norsk, da tysken (dog noe rusten, men imponerende brukbar) gjør en mer sliten enn sunt over lengre perioder.

onsdag 8. juli 2009

Tyskland

Etter flere uker med litt avslappet ferie og ryggpeeling, drar jeg i morgen til Obergrombach nær Frankfurt for å spille tuba og kose meg. Med korpset såklart.

Derfor sitter jeg nå hjemme og venter på flyet i morgen tidlig slik jeg best gjør det: Ved å halveis neglisjere at vaskemaskinen har pepet seg ferdig for en stund siden, og heller spise snacks, høre på P3, fikse travparkvakter og lese fysikk. Uten Jorid, siden ingen av oss egentlig var hypp på ideen om å reise fra Masfjorden rundt 5, og hunden måtte passes.

Tysken har jeg egentlig ikke jobbet med siden VK1, men det virker som om mange andre er enda værre enn meg, så det burde gå -- jeg har hørt at i hvert fall de under førti snakker engelsk i den lille byen med masse historie.

Vi skal bo hos vertsfamilier, og bruke dagene på øving / konserter / byvandring. Det går visst rykter om at de ikke er helt ukjente for alkohol der nede, så jeg får ta med meg en bok slik at jeg har noe å gjøre på :D
Kameraet skal jeg også med, så jeg håper på en litt mer reell blogg enn den vi hadde om englandsturen i fjor høst (Christer kan sikkert fortelle om evt. vinkel i Argand-diagrammet, som f.eks. kan beskrive realitetsgraden som et potensial).

Ta fra meg!

torsdag 2. juli 2009

Dødtid på bloggen?

Neida! Problemet er berre at Netcom plutseleg fann ut at dei ville setje ned netthastigheita vår til noko som dei hevdar er 200kbps, dette er visstnok fordi me har overskriden månedsgrensa vår. Hurra for å trykke ctrlshiftr tre-fire gonger før ein får sida til å faktisk laste. Men no er eg i Masfjorden og der er det faktisk fort internett. I tillegg har det for min del vore mykje jobbing, og det er ikkje så veldig blogg-vennlig.

Men no er det litt ferie-ferie og om ei lita stund skal eg køyre og hente Helge på fergekaien slik at han også får litt ferie-ferie før han reiser til Tyskland.

Sommaren er ein fin årstid for allergi...